LITT OM GÅRDEN, DAGENS EIER MV.

 

Dagens eier heter Are Eivind Brænne og har vokset opp og bor på gården. Han har detaljkunnskap om det gamle, ofte dramatiske heiegårdslivet og er 10. generasjon på heiegården siden 1728. " Gamle Peder" Solberg f. 1820 er eksempelvis hans tipp-tipp oldefar.

 

I tidlig oppvekst - i mørke, snørike vinterkvelder - satt Are og hørte på besteforeldrene fortelle fra det gamle heiegårdslivet – og tidt og ofte kom bygdas gammeltfolk på kveldsbesøk. De gamle bygdehistorier svevde i tømmerstuene og blandet seg med sterk piperøyk som skikken var. Både hans mor, mormor og oldefar (Peder Solberg f.1878) hadde en sterk historisk interesse og gjorde en stor innsats med å bevare historien og den store mengden gammelt innbo på heiegården.

 

På 1980 - tallet var heiegården i ferd med å bli nedlagt/råtne ned og det var svært vanskelige forhold mht. vegen opp, elektrisitet, vannbrønn, gamle bygninger osv. Are tok til bygge opp heiegården i sin helhet – bl. a. restaurere bygningene og bygge opp nye i gammel, tilpasset stil.

 

Solberg Heiegård består i dag av 8 bygninger pluss mindre bygg og er på 1304 mål. Are har også samlet store mengder kulturhistorisk stoff om det gamle heiegårdslivet og skrev ofte ned mange av de samtaler han hadde med de gamle som nå er gått bort. Han har hatt omvisninger for ca. 7000 gjester på heiegården, holdt mange foredrag og desember 2005 gav han ut dokumentarromanen, Det gamle livet på Solberg Heiegård, en bok om det gamle og ofte dramatiske livet på heiegården. Her omtales veldige snøvintre, likferder, bryllup, bjørnejakt, dødsfall og sykdom, dagligliv og orginaler. Et liv totalt annerledes enn dagens. Denne boken er omtalt under fanen, Dokumentarromanen, Det gamle livet på Solberg Heiegård og her kan du også lese 3 sider av den.

 

På gården er masse stedsnavn som avspeiler fordums heiegårdsliv - Bjønnemyra, Bjønneheia, Skrubbeegra, Badstueegra, Lauvstakkheia, Staksvollen, Helvetesknuden, Gamlekleiva, Hestekjella, Gjedehytta, Brattebrådan og i forbindelse med uteslåtten var det oppført hele 8 uteløer ved forskjellige skogsmyrer.

 

Are flyttet til Oslo noen år og har utdanning som økonom fra Bedriftsøkonomisk Institutt ved siden av at han senere gjennomførte deler av jusstudiet. Samtidig med oppbyggingen og driften av gården har han arbeidet i yrkeslivet hele tiden - først som regnskapssjef og controller i et større, privat oljefirma, dernest som plan - og økonomikonsulent ved et kommunalt rådmannskontor, dernest kontorsjef i staten og deretter spesialkonsulent i økonomi.

 

På en slik tungdrevet og einbølt (aleneliggende) heiegård var friheten usedvanlig stor. Slekten både bodde og arbeidet her - ingen andre bestemte nevneverdig - og man gjorde og utviklet seg stort sett som man selv ville. Men man måtte klare seg selv, dels under svært harde forhold og handemakta var avgjørende. Tung redskap, tømmer og stein måtte håndteres og allerede fra barnsben var folk i jobb. Hans oldefar Peder Solberg f. 1878 hadde f. eks. faste gjøremål på gården fra han var 3 år gammel og da en eldre kvinne fikk se de helt spesielle arbeidshendene på Peder uttalte hun at det var de groveste hender som hun noensinne hadde sett på et menneske. - Are drev forøvrig på høyt nivå i idretten styrkeløft i mange år.

 

Det at heiegården nå er bevart og tilgjengelig for publikum er selvsagt av stor verdi for hele distriktet – og du vil som gjest få en unik kulturopplevelse.